Blekkflekker

Hm. Aktiv ja. Jaggu.

2011-06-21T06:32:00.001-07:00

Nå er det visst nesten 2 år siden jeg postet noe som helst her. Kanskje jeg burde vekke denne greia til live igjen? Kanskje. Vi får se. Spørs om jeg gidder. Uansett, jeg lever ennå. Twitter er jeg masse på, iaf.

Reiseblogg - Monterey/ankomst i San Francisco

2009-07-21T13:41:00.000-07:00

I går gikk turen fra Paso Robles til San Francisco. Jeg hadde egentlig tenkt å ta motorveien, noe som ville tatt rundt 3 timer, men jeg ombestemte meg, og tok kystruta forbi Big Sur i stedet. Det tok et par timer lenger å kjøre, men til gjengjeld er det en rute som virkelig er spennende å kjøre.

Først og fremst: veiene er fryktinngytende. Man kan på ingen måte si at veiene er dårlige - tvert om er de svært imponerende byggverk - men etter å ha passert San Simeon, stedet hvor man finner Hearst Castle, kommer man til en vei som gjør Trollstigen til skamme. Hele kystlinja her er fjell som stuper mer eller mindre loddrett ned i havet, og som alle fjell i California er de fulle av daler og sprekker. Dermed går veien i et ganske ekstremt sikksakkmønster - noen ganger får man følelsen av at man krysser tibake over der man nettopp kjørte. Det hele blir en ganske nervepirrende opplevelse, da man ved den minste feil raskt vil hilse på en av tre ting: en fjellvegg, et stup, eller en møtende bil (gjerne etterfulgt av en eller begge de to andre). Unngår man dog dette blir man belønnet med en fantastisk kjøretur; jeg tror aldri noen sinne jeg har vært en plass med så imponerende utsikter. Dessverre fikk jeg (av forståelige grunner) ikke tatt bilder av veiene, men det er mange utsiktspunkter og stoppeplasser langs veien, så det ble en del bilder av utsikten og naturen. Vordende fotografer vil også møte en del utfordringer her - er det sol og fint vær er utsikten god og bildemulighetene mange, men de klart mest spennende bildene vil man få når forholdene er dårlige - tåke og kraftig vind er det som skaper visuell dramatikk i landskapet her.

Like før Big Sur plukket jeg opp to haikere. Den ene het Bear - et mer passende navn skal man forøvrig lete lenge etter, da han nok var to meter høy og bortimot like bred (og brukte i følge ham selv størrelse 15 i sko!) - og den andre het Lindsey. Opprinnelig kom de fra Washington, men de hadde vært på veien i ca. en måned nå, og var på vei hjem fra et stort hippietreff i New Mexico. De var veldig trivelige folk, og samtalen forgreinet seg ut i mange snodige retninger i løpet av turen.

Bear ble veldig fascinert over at jeg var norsk, da han tilhørte en eller annen religion basert på gammel norrøn lære. De hadde begge veldig lyst til å dra til Europa, men da Bear hadde vært anarkist og husokkupant i sine yngre år hadde han en gang på nittitallet blitt sendt hjem fra flyplassen i London, noe som da også sannsynligvis stopper ham fra å noensinne komme inn i Europa.

Gjennom disse to fikk jeg også et noe skremmende innblikk i våpenlovene i Washington - i følge dem selv kunne de på stående fot komme på minst 20 folk som hadde automatgeværer hjemme. Dette ble begrunnet med de klassiske argumentene om å kunne forsvare seg i fall landet ble invadert eller myndighetene tok en tørn mot det totalitære, men det hele virket like absurd som slikt alltid gjør på meg.

Jeg satte av disse to i Monterey, hvor jeg etter å ha spist en veldig god Chile Verde på en meksikansk restaurant tok en kort tur innom akvariet - et sted nok mest beregnet på barnefamilier, men uansett perfekt for en dyreelsker som meg. Monterey var også tilholdsstedet til John Steinbeck og en del andre kunstnere, men dette ser man dessverre lite til da det området av byen er ekstremt turistifisert og fylt med restauranter og butikker som selger alskens dritt.

Etter dette kjørte jeg resten av veien inn til SF, som var relativt begivenhetsløs. Takket være det fantastiske CouchSurfing-nettverket overnatter jeg hos en trivelig fyr ved navn Jon, som i går kveld tok meg med på en mørk og tåkete tur rundt byen. Mye å se, men også noe vanskelig. I dag er jeg ute for å utforske byen - noe som viser seg å være ganske vrient, da det ikke er lett å orientere seg, men det er bare gøy. Skriver mer senere!

Bilder fra gårsdagen lagt ut på Picasa: http://picasaweb.google.com/kraaketaer/USA?feat=directlink

Reiseblogg - Paso Robles

2009-07-20T10:23:00.000-07:00

Da er det nok en gang morgen i USA, og jeg sitter på nok et motellrom og skriver. Har startet dagen som de siste par dagene - med en frokost med alt for mye sukker og skuffende kjip kaffe.

Først et par ord om kaffen her. Den er fæl. Ikke som dårlig kaffe i Norge, som gjerne er sur - den er tynn og smakløs. Ekstremt mild, verken sur eller bitter, og til syvende og sist kjedelig. Det nærmeste jeg har kommet akseptabel kaffe så langt var en espresso kjøpt i velkomstsenteret ved Hearst Castle.

Hearst Castle var viktigste stopp på mitt program i går. Og for å gjenta meg selv, dette er nok en plass man virkelig bør besøke. Ikke en opplevelse som lett kan oppsummeres, men jeg skal likevel prøve å gi en kjapp oversikt.

William Randolph Hearst, avismagnat og generell søkkrik fyr, fikk da han var 56 startet bygginga av sitt drømmeprosjekt: et "hus" basert på det han opplevde av kunst og byggestil på en tur rundt Europa da han var 10. Beliggenhet: på toppen av et fjell, over 400 meter opp fra landsbyen nedenfor. Eneste vei opp er en 8km lang vei bygget samtidig som huset. Da han var mer fascinert av selve byggeprosessen enn resultatet endte det som skulle bli et to-års prosjekt opp med å fortsette til han døde.

Hovedhuset, gjestehusene, og hageaneggene rundt er alle bygget i en herlig overdreven blanding av historiske europeiske stiler; engelske rosehager, gotikk, middelaldersk renessansearkitektur, spansk- og mauriskinspirert kirkearkitektur, og mer. Husene inneholder en fantastisk samling av kunst, hovedsaklig i maneristisk eller renessansestil, men også andre klassiserende stiler - og alt fra malerier og veggtepper til dekorerte møbler eller utskårne tretak (fra 15- og 1600-tallet) importert fra Italia og Spania.

Altså: fyren var åpenbart gal, men også genial. Til tross for alle mine motforestillinger mot rikfolk og tacky ekstravaganse: dette må bare beundres.

Turen i går gikk altså fra Santa Barbara, hvor jeg etter frokost surret rundt på stranda og en svær brygge full av restauranter og butikker i en times tid, opp til Hearst Castle, for så å ende opp i Paso Robles. Paso Robles er bare en liten landsby ved motorveien, men den befinner seg også midt et stort vinområde. Highway 46 vestover herfra går gjennom masse vingårder, hvor jeg gjerne skulle stoppet og gjort noe dersom jeg hadde hatt mer tid.

Turen hit var dog noe bortkastet, da jeg først hadde tenkt å kjøre motorveien herfra til San Francisco. Nå viser det seg at han jeg skal bo hos i SF er opptatt til sent på kvelden, så jeg tar da heller kystveien nordover, og må derfor kjøre litt tilbake der jeg kjørte i går. Det plager meg dog ikke, da det er et nydelig landskap med bakker og små fjell - hovedsaklig ørkenlandskap, men hyppig brutt av mørkegrønn skog.

I dag går turen altså nordover, via Monterey, med San Francisco som mål. Nå må jeg sjekke ut fra hotellet, så jeg rekker ikke å legge inn bilder her, men dere kan sjekke ut USA-albumet mitt på Picasaweb (foreløpig usortert, dog med en del kommentarer).

Reiseblogg - Santa Barbara

2009-07-19T10:17:00.000-07:00

Hadde egentlig en reiseblogg gjennom Kilroy, men da hele bloggsystemet deres er knotete, tregt og upraktisk gidder jeg ikke det lenger, så da blir resten av turens oppdateringer liggende her.

Nå er jeg altså i Santa Barbara. Det er en liten by på kysten, litt nord for Los Angeles. Definitivt et rikmannsstrøk, noe som merkes på både standard og hotellpriser, men noen ganger må man skjemme seg litt bort. Hit kom jeg i går kveld, etter en noe stressende kjøretur. Veisystemet her, og spesielt i Los Angeles, er horribelt. Men mer om det senere.

Gårsdagen, min første fulle dag i USA, ble tilbragt på tre måter: først en lang og irriterende jakt på en adapter for å få ladet laptopen - da den jeg hadde selvsagt ikke tok jordede kontakter - deretter på Getty Center, og så kjøreturen hit til Santa Barbara. Da første punkt tok noen timer ble selvsagt hele programmet mitt forskjøvet noe; hadde tenkt å være her før det ble mørkt, men sånn ble det altså ikke.

Frokost i går ble inntatt på Denny's like ved LAX, noe som var underholdende av flere grunner; for det første et erekeamerikansk frokostmåltid bestående av pannekaker, egg, pølser, hash browns (det er vel ca. det samme som røstipoteter?) og kaffe, servert av en gammel, gråhåret serveringsdame som snytt ut av en roadside diner i en hollywoodfilm, som insisterte på å kalle meg 'honey.'

Tanker om å kjøre bil i USA: Man bør ikke være blant de svake, verken fysisk eller mentalt, for å sette seg i en bil i Los Angeles og skulle orientere seg og komme seg noe sted. Ja, det er mange biler, tett trafikk, og kaotiske veisystemer, men det er ikke de største problemene. Verst er det absurde tempoet alt går i. Dette preger riktignok veldig mye i USA, men det å ligge midt på en 5-felts (hver vei) motorvei i ~120 km/t med tett med biler rundt seg i alle retninger, når hver fil er smalere enn på norske veier, da blir man ganske stresset. I tillegg er veidekket horribelt - hovedsaklig humpete, hullete, nedslipt betong; man bekymrer seg stadig om at dekk eller hjuloppheng skal få litt for mye juling. Men ser man bort fra dette går ting greit. Hvis man fokuserer på kjøringa, vet hvor man skal, vet hvor man skal ta av fra veien osv., så er veiene ok, ting går fort, og man kommer dit man skal.

The Getty Center ligger i en åsside like nordvest for Los Angeles. Eller, da enkelte bydeler strekker seg langt mer mot nord bør man vel si vest. Jeg skal ikke bry dere med historie og bakgrunn for dette senteret, men jeg skal si dette: er man interessert i kunst er dette en plass man bør besøke. Et fantastisk byggverk rent arkitektonisk sett, på en fantastisk beliggenhet, med en flott kunstsaming. Samlingen er hovedsaklig europeiske verker fra det 15.-17. århundre. Man ser ikke alt for mange av de store mesterne her, men en solid samling av blant annet Rubens og van Dyck har man likevel. I tillegg til permanentutstillingen har man også andre - akkurat nå en utstilling om fransk bronseskulptur mellom renessansen og revolusjonen. Dessverre var det ikke lov å ta bilder av denne - noe vaktene sa høflig, men bestemt fra om - så jeg har bare ett bilde derfra. I tillegg har bygget et fantastisk parkanlegg - eller 'hage' som de kaller det - hvor det er veldig fint å sitte og slappe av. Kaféen der serverer forøvrig en fantastisk god gazpacciosuppe.

Nå må jeg dessverre slutte å skrive, da jeg må sjekke ut av hotellet snart. Skal ut og slappe av litt på stranda, for så å kjøre nordover. Skal prøve å få fullført innlegget og lagt inn litt bilder og slikt i kveld. De av dere som gidder kan i mellomtida nyte mine fantastiske ferdigheter som fotograf i Picasa-galleriet.

FRP, kulturpolitikk og retorikk i valgkampen

2009-07-12T11:03:00.000-07:00

I det siste har det vært mye oppstyr rundt FRP og kulturpolitikk. "Kultureliten" går ut mot det de mener er en politikk som vil føre til et langt fattigere og snevrere kulturliv i Norge. På dette punktet er jeg svært enig - jeg mener FRPs holdninger til kultur er skadelige for Norge som land, da kunst, litteratur, musikk og andre 'fine arts' er noe vi trenger, noe av det mest definerende for et velutviklet land, til tross for at det på ingen måte er noe man tjener særlig til penger på.

Men det som bekymrer meg her er hvordan kreative, (stort sett) oppegående mennesker møter denne trusselen.

FRPs apell til 'folk flest' ligger mye i det at de oppfattes som jordnære og omgjengelige; de fremstår som en del av folket fremfor noe som står over dem. Hvordan man da skal overbevise FRPs eget publikum vha. nettopp å være nedlatende, aggressive, og å oppføre seg som bedrevitere, det skjønner jeg ikke helt.

Sist ble denne ugjennomtenkte dumheten fra kulturnorge representert av Erik Fosnes Hansen i Søndagsavisa på P2. Han går inn i debatten som en engasjert representant for kulturnorge. Det han ikke har innsett, er at han fra FRPs og deres velgeres perspektiv også fremstår som en representant for venstresida i norsk politikk. Når han da er høylytt, avbryter sin motdebattant og til slutt ender opp med å kaste et sammenkrøllet ark på sin motstander er det åpenbart at kun FRP kommer til å tjene på dette. Man kan argumentere med at FRP bruker hersketeknikker, men når man faller så grundig for dem som dette er det bare ens egen feil.

Grunnene til at dette er skadelig gidder jeg ikke nevne, da de burde være åpenbare. Det som tirrer meg mest er det at kulturnorge dummer seg ut på alle fronter i denne debatten, uansett hva de gjør.

Problemet her er ikke at FRP går til angrep på kulturen, problemet er at 'folk flest' har vanskelig for å se hvilken verdi kultur og kunst har for dem. En intelligent, god fremgangsmåte for å takle dette ville være en sjarmoffensiv for å få frem dette, mens det vi har sett er i realiteten en 'hitling' av debatten. Og henfaller man til slikt har man allerede tapt.

Ikke misforstå - det er svært viktig med ærlige meninger og ekte engasjement i den politiske debatten - men det forandrer ikke på det faktum at ugjennomtenkt, negativ argumentasjon kun er til motstanderens fordel. Ingen blir overbevist av slikt. Om man prøver å overbevise noen om at deres meninger er feil, eller mindre verd enn ens egne, da ender man bare opp med at folk blir mer beskyttende overfor det de allerede mener. Om man skal vinne noen over må man vise dem noe bedre. Gjør man ikke det kan man like godt holde kjeft.

Og det er her FRPs velskolerte politikere klarer seg ekstremt godt. De appellerer til folks positive følelser (dog gjennom dumme og ugjennomtenkte argumenter, men det er en annen sak), samtidig som de tirrer motstanderne sine nok til at deres svar blir sinte, bitre og smålige.

Problemet i denne debatten ligger ikke i budskapet. Problemet ligger i fremstillingen, og i det at FRP har svært gode politikere, som stort sett møter meningsmotstandere som ligger milevidt bak dem retorisk sett. Og da politikk i utgangspunktet handler om å overbevise folk, er det lett å skjønne hvordan FRP, til tross for til tider hårreisende og forferdelige utsagn, klarer seg svært godt.

Venstresida må lære seg å snakke med folk. All verdens prinsipper og gode ideer hjelper en ikke dersom man fremstår som dum og usjarmerende satt opp mot sine motstandere. De må tenke nytt, og ikke spille kortene sine rett i hendene på FRP, som de har gjort de siste årene.

FRPs politikk er svært godt planlagt. Alt de gjør er gjennomtenkt og taktisk godt. Politikk har mange fellestrekk med sjakk, og i dag ligger FRP en håndfull trekk foran sine motstandere. Dersom venstresida ikke bryter ut av sine innøvde, forutsigbare mønstre kommer FRPs taktikk til å fortsette å virke. Og effektene av FRP i regjering er noe jeg helst vil slippe å oppleve.

En provosert avsporing i en ellers provoserende sak

2009-07-08T12:29:00.000-07:00

Det å være norsk, i den mest klisjéfylte betydning, innebærer mange ting. Denne posten skal omhandle hovedsaklig en av dem - vår urokkelige uselviskhet.

Det er jo et velkjent faktum at alle nordmenn stiller nestekjærlighet svært høyt. Vi vet å verdsette alle deler av samfunnet vårt, større og mindre grupper, fra alle kulturer. Vi jobber aktivt for å bedre både internasjonale forhold og miljøtiltak. Vi er en fredsnasjon, en miljønasjon. Dugnadsånden rår. Vi tenker på andre før vi tenker på oss selv - om vi gjør det i det hele tatt. Et lite eventyr, som Freia så fint sier det.

Vent nå litt. La oss nå spole litt tilbake i tid og se på et initiativ tatt av Steinar J. Olsen, gründer i Stormberg. Han donerte 50 000 kroner ut av egen lomme til aksjonen High5 for Lofoten, samtidig som han sende ut en epost til ti andre næringslivsledere som tidligere har vist samfunnsengasjement og oppfordret dem til å gjøre det samme.

Det at han så langt kun har fått to negative svar overrasker meg dessverre lite. Det som derimot overrasker er kommentarene som kommer de fleste steder hvor saken nevnes. Ja, det er et kontroversielt spørsmål, da oljeutvinning i Lofoten nok vil føre til en god del nye arbeidsplasser, men også sannsynligvis vil føre til store skader på miljøet. Debatt rundt dette, uenighet, ja, selv krangling og drittkasting kan forventes. Men en overraskende andel av kommentarene kritiserer ikke Olsen for hans standpunkt. De tar en hårsår, barnslig og defensiv tone og prøver å tråkke Olsens initiativ ned i søla gjennom å påpeke det at han ikke er perfekt selv.

Han blir spurt om hvilken bil han kjører, hva slags hus han bor i, det påpekes at frakt av stormbergs klær forurenser, at han selv har masse penger og at 5o ooo kroner derfor ikke spiller noen rolle. Blant annet. Ikke bare er dette irrelevant for debatten, men det er både fordummende og pirkete. For ikke å nevne frekt.

Eneste forklaring jeg kan komme på er at folk enten er misunnelige eller flaue. Misunnelige over at noen kommer i media for å ha gjort noe såpass positivt, eller flaue over at de ikke tør å gjøre noe liknende selv. Eventuelt flaue over at de er egoistiske nok til å være uenige. For vi skal jo alle være så gode, så snille, så barmhjertige. Vi tør ikke innrømme at vi er egoistiske. Så når noen gjør noe slikt som dette er reaksjonen på barneskole- for ikke å si barnehagenivå. Vi går etter den som har gjort noe bra, og prøver å ødelegge troverdigheten hans med alle tilgjengelige midler.

Jeg kan respektere at folk har egoistiske holdninger. Jeg er uenig, men så lenge de faktisk kan begrunne det de står for på en rasjonell måte, så har jeg ingen problemer med at de mener det - det er deres fulle rett å ha de standpunktene. Men når de ikke en gang tør å stå for egen egoisme, når de prøver å skjule seg ved å trekke de som går inn for å gjøre verden bedre ned til sitt eget nivå, da blir jeg direkte kvalm.

Ærlig talt. Dere kan i det minste ha nok bein i nesa til å innrømme at dere er uenige, at dere mener han ville vært bedre tjent med å beholde pengene. Egoisme er en ting, det å være en prinsippløs blautfisk er noe annet.

Det å si at "du kan ikke være miljøforkjemper, du kjører jo bil" er i grunn bare et argument for at du selv burde holde kjeft.

Les mer om saken i Steinars blogg (også her), hos DN.no, Vesterålen Online, TU.no og E24.

Winkie

2009-06-07T16:54:00.000-07:00

Driver for tida og leser boka Winkie av Clifford Chase. Det er i og for seg en ganske absurd historie - den dreier seg rundt en teddybjørn som har blitt levende, for så å bli arrestert mistenkt for terrorisme - men den tar opp noen utrolig viktige punkter (det bør nevnes at jeg så langt bare er på side 68 av nesten 250, men allerede gjør boka klare inntrykk).

Her er et parti jeg følte jeg måtte dele, bare fordi det er så utrlolig treffende.

(Bakgrunn: Winkie har blitt arrestert, og skutt under arrestasjonen. På sykehuset skjønte ingen av legene hva de skulle gjøre med ham (han er tross alt et kosedyr), men en snill renholderske, opprinnelig fra Egypt (tror jeg) sydde igjen sårene og hjalp ham. Politiet er forøvrig overbevist om at Winkie er en jente, da han ikke har penis)

I et annet dystert rom, i en annen etasje, satt Francoise sammen med overbetjenten. Hun var blitt avhørt flere ganger i løpet av de siste to dagene, til ingen nytte, så overbetjenten hadde bestemt seg for å avhøre henne personlig.
Overbetjenten: Tråden som ble brukt til sy sammen miss Winkies sår, er den samme som ble funnet i dine sysaker. Nøyaktig den samme. Det er udiskutabelt. Det er ingen vits i å benekte det.
Francoise Fouad: Som jeg allerede har sagt, gang på gang: Ja, jeg reparerte ham. Og jeg vil ha en advokat.
'Ham'? Hva mener du med det? Har du 'reparert' andre terrorister også? Når og hvor var det det skjedde?
Nei, jeg har bare reparert den lille bamsen. Han er en gutt, og det har jeg også fortalt dere allerede.
(Nedlatende latter.) Greit, da sier vi det sånn. Hvem sa til deg at du skulle 'reparerer ham'?
Ingen. Jeg hørte at han stønnet, og ville bare ...
Hvem har gitt deg opplæring i å bruke nål og tråd til å behandle krigsskader?
(Sukk) Han er et kosedyr.
Så det er det som er dekkhistorien din? Du hevder fortsatt dette?
Det er ikke noen dekkhitorie. Han er en teddybjørn!
Litt av en teddybjørn! Hvem fortalte deg at du skulle si dette?
Ingen.
Så det er det som er dekkhistorien din?
(Nytt sukk.) Min historie er at dette ikke er noen historie.
Festlig. Ikke prøv deg. Greit. Jada. Og denne 'kosebamsen' kan gå og snakke og sprenge ting i lufta?
Jeg tror ikke han sprenger ting i lufta, men ja, han kan gå og snakke.
Og hvordan vil du forklare det?
Jeg har ingen forklaring på det.
Hvor mange andre teddybjørner vet du om som kan gå og snakke?
(Opphold.) Moder natur er uransakelig.
Vi kommer til de ekstremistiske oppfatningene dine snart. Du er lesbisk, ikke sant?
Ja.
Det er greit, du kan godt si det.
Jeg har sagt det mange ganger allerede at jeg er skeiv.
(Skriker) 'Skeiv' nok til å ha seksuelt samkvem med en tredve centimeter høy terrorist?
Hva for noe?
Vi har sikre opplysninger om at dere to hadde sex, at Miss Winkie forførte deg, og at det var på denne måten du ble trukket inn i sammensvergelsen. Det var ikke din feil. Hvis du bare vil fortelle oss sannheten, kan vi hjelpe deg.
Jeg har jo sagt at han er en gutt, mens jeg liker jenter, og bortsett fra det er han et kosedyr.
Hver sin smak.
(Taushet.)
Er ikke slike ting forbudt innen islam?
Hva slags ting?
Sex med tredve centimeter høye misfostere!
(Flere sukk.) Sir, jeg er agnostiker og feminist, og selv om jeg fortsatt tror på mange av rettesnorene innen islam, tror jeg ikke på restriksjoner på sex mellom menn, kvinner eller, som du sier, misfostere.
Så kjekt da! Så lesbisk sex med terrorister er greit for agnostikere, altså?
Jeg har jo sagt at vi ikke hadde sex, og dessuten er han ikke noen terrorist. Han er en snill bamse, og han er vennen min. Ikke at det er noe galt med sex ...
(Gnir seg i øynene.) Denne diskusjonen fører ikke noensteds hen.
Det er jo det jeg prøver å si.
Jeg blir kvalm av sånne som deg.
Jeg dro til Amerika for å komme meg vekk fra folk som deg, men det var kanskje et feiltrinn.
'Feiltrinn' er ordet!
(Med bristende stemme.) Jeg vil ha en advokat, har jeg sagt.
Miss Fouad, som jeg vet med sikkerhet, er dett alt blitt forklart for deg. Du er innvandrer, og du er ennå ikke tiltalt for noen forbrytelse, og derfor ...
Jeg er amerikansk statsborger!
Ja nettopp, bare dekk deg bak de samme frihetene du forsøker å knuse.

Satirisk, ja. Satt på spissen, ja. Seriøst? Ikke egentlig. Men utrolig treffende, og med en følelse av at dette, og spesielt den livsfarlige absurditeten i situasjonen, dessverre stemmer.

Nok en haug tilfeldige ting

2009-06-07T14:57:00.000-07:00

Har tilbragt de siste par dagene på fancy-ass fjellhotell for å feire min mormors 80-årsdag, føler meg en smule snobbete. Samt at mine aversjoner mot familiesammenkomster er vekket til live igjen, dog noe svakere enn før (mest sannsynlig fordi jeg enten sov eller lå i bassenget det meste av tida (når jeg ikke spiste)).

Jeg merker meg at Eniro tydligvis mener det er greit å offentliggjøre folks bursdager gjennom telefonkatalogen.no. Hva faen? En ting er at man deler slikt gjennom facebook og lignende kanaler, frivillig og til folk man kjenner. En helt annen ting er når en bedrift, et offentlig oppslagsverk, publiserer personlige opplysninger til enhver som vil finne på å spørre. Og hvordan i all verden er dette relevant for folk som søker på telefonkatalogen? Ærlig talt. #enirofail

Ellers ser jeg at jeg snart må ta meg sammen og få ting i orden til USA-turen, ellers blir den jo ikke noe av. Flybilletter, reiseplaner, osv ... Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Aner ikke. Noen tips til gode nettsider for flybilletter?

Merker meg også med stor skuffelse at norske medier stadig ikke skjønner hvordan sosiale medier er i ferd med å forandre hvordan vi alle kommuniserer og forholder oss til hverandre. Martin Grüner skriver godt om hvordan DN bæsjer seg (in)elegant på leggen her. Kjendiser er ikke hva Twitter handler om.

Da må jeg vel gjøre meg klar til jobb i morra ... sove og slikt. Jaja.

The time is now (or 4:33)!

2009-05-31T19:33:00.000-07:00

Hm.

Det er nå det jeg vil betegne som rett tid på døgnet - forutsatt at man ikke nettopp har stått opp, i så tilfelle ville det være fullstendig feil tid på døgnet - og jeg er i skrive+tegnehumør. Det tas herved forbehold om at alt etter dette punkt i dette innlegget sannsynligvis er TØV, da forfatteren er under sterk påvirkning av koffein+adenosin/melatonin+sukker+den gode nattestid. I tillegg har jeg lest for mange blogger (46). Isis' musikk har også interessante effekter på min sinnstilstand.

I går (lørdag) var jeg og Martin på vei fra hans hjem (Kråkeslottet) for å dra på byen, da vi ble invitert inn på Galleri Blunk, som for anledningen er omdøpt til Blunk Butikk. Vi hadde nemlig (sannsynligvis styrt av [sett inn valgfri overnaturlig kraft]) beregnet tidspunktet for vår vandring forbi der så bra at vi akkurat kom til starten av Blunk Butikks vernissage. Butikk Blunk er da et arrangement/utstilling/butikk/generell samling av søte jenter som vil foregå der (i galleriet) i en måned fremover, hver dag mellom 11 og 17, hvor avgangselever fra Kunstakademiet i Trondheim viser frem+selger malerier, tegninger, bøker, heklede dukker, bokstavelige ordspill på telys ++ som de har laget. AVLEGG DEM ET BESØK. Det ligger HER.

I tillegg har jeg endelig klart å finne et NETTSTED hvor man finner ut mer om bildene som henger/har hengt på DROMEDAR i det siste. Meget bra saker.

Da jeg ikke har klart å opprettholde min (enukes) tradisjon med ukentlige LIKDUMPS kommer det her en slags kortversjon e.l.:

Som dere ser ble dette ganske kort. Har ikke vært så flink til å huske å notere ned linker i det siste.

Huhm, natten kryper stadig fremover, og det er nå en halvtime + litt siden jeg begynte her. Flere ting som bør nevnes?

Det er nå tre uker siden hemmelig kjennelse i #krevsvar-saken. Saken er anket, men også hvem som gjorde dette blir holdt hemmelig. Dette begynner virkelig å bli bekymringsverdig. Noen politiske partier har kommentert saken, men svært kort. Ingen med inflytelse ser ut til å se viktigheten i en slik presedenssettende sak.

Så langt kommet ca. halvveis i Fear and Loathing in Las Vegas. Så langt: herlig. Filmen er skremmende nær boka. På en god måte, og ikke sånn at det forstyrrer opplevelsen av boka som en frittstående greie.

Jeg har (endelig) fått min kjære Aprilia SR50 diTech ut fra vinterlagring. HERLIG å kjøre igjen. Billig og miljøvennlig er det også. Litt som kinderegg (i det at det er (minst) tre ting på en gang, da jeg ikke tror kinderegg egner seg særlig som fremkomstmiddel).

Det har oppstått en sterk fascinasjon for sylteagurk. I meg, altså. Både som mat og estetisk objekt. Man snakker da ikke om den dvaske, skivede sorten, men de sprø, crunchable hele agurkene man får kjøpt på matbutikker med litt bedre utvalg enn ICA på Ila. Også interessant hvordan vi overalt er omgitt av fallossymboler - da spesielt i mat - og hvor naturlig det er for oss.

Jeg gleder meg som en tulling til neste sesong av Doctor Who. Er under filming nå, og alle tegn fra tidligere sesonger peker mot høykvalitets britisk storsjarmerende feelgood-sci-fi. :D

God natt/morgen!

Tronds selvdisiplinskole

2009-05-29T02:17:00.000-07:00

Dette er noe av det merkeligste, men mest effektive jeg har kommet over.

De av dere som kjenner meg vet at jeg på ingen måte eier selvdisiplin eller viljestyrke, så når jeg fant dette nyttige tipset hos Lifehacker måtte jeg jo bare prøve det:

Puss tennene med feil hånd. Enkelt og greit, ingenting mer. Og vet dere hva? Det hjelper, da det virkelig er en prøvelse når noe så grunnleggende og enkelt blir så krevende og vanskelig. Men det koster ingenting å gjøre det, så man bygger sakte men sikkert opp selvdisiplinen. Og tannpusseferdighetene i feil hånd, selvsagt.

Prøv det!

(Lifehacker)

Ymse greier og saker og ting

2009-05-22T13:54:00.000-07:00

Oooog så gikk det plutselig ti dager før jeg postet noe igjen ja. Way to go! Nei, på'n igjen.

Såh, en liten update om meg/livet (og som jeg lovet i første post, ingen touchy-feely whining): ting går opp og ned, men i det store og det hele har man det fint. Ferdig med eksamenstid, og nylig singel - noe som, tross folks reaksjoner, er helt ok. Føles riktig. Ellers går det (nesten for) mye i jobbing, (og ikke nok i) grilling og sløving. Og en del pilsing. Men man prøver å spare penger til USA-tur i sommer, så prøver å holde forbruket nede. Har ikke tegnet så mye de siste dagene, men leser og ser på voldsomt mye inspirerende og spennende (takket være mitt nyervervede sertifikat i blogosfære-dykking), så det spørs om det må gjøres noe med.

Min seneste fascinasjon er Wants for sale: et par i NY som, når de ønsker seg noe, maler et bilde av det og selger bildet til det samme som tingen koster. Fantastisk idé, og godt utført.

En ting som definitivt er verd å bite seg merke i: bloggeren Curly har startet arbeidet med noe såpass spesielt som en ikke-akademisk bok om mobbing for voksne. Målet med boka er å samle inn historier fra mobbeofre, mobbere og pårørende, og samle det hele til en reflekterende og tankevekkende bok med det mål å få voksne - folk flest - til å åpne øynene og faktisk innse at dette er noe de også må steppe inn for å gjøre noe med. Historiene til boka samles inn gjennom internett, og hvem som helst er velkommen til å bidra med sin fortelling. Det er ingen hemmelighet at jeg ble mobbet gjennom barneskolen og mye av ungdomsskolen, så det er definitivt et tema som treffer hjemme hos meg. Om jeg selv vil prøve å bidra med noe vet jeg ikke ennå, men jeg vil oppfordre alle som kan til å bidra, og resten til å både lese bloggen hennes og kjøpe boka når den kommer ut. Mer om boka kan leses på Den store mobbebloggen.

Ellers drive jeg og prøver ut Linux for tida - da gjennom ubuntu-mutasjonen Linux Mint. Inntrykk så langt: ting fungerer stort sett greit, og brukervennligheten er det ikke all verden å si på, bare man river seg løs fra windows-doktrinene. Jeg kan så godt som ingenting om linux, så dette er definitivt en læringsprosess. Terminal er gøy. Opera for Linux er dessverre ikke særlig bra - noe tregt, bruker mye ressursser, og enkelte fonter rendres helt feil. Mint er definitivt den best designede linux-distroen jeg har sett - virkelig pen å se på. All hardware på maskina fungerte rett etter installasjon, bare jeg gikk med på å bruke proprietære drivere til nettverkskort og skjermkort. Flash virker dog som et mareritt - youtube-videoer er umulig å se på, alt annet enn statiske bilder hakker voldsomt. Det samme gjelder alle andre videoer og animasjoner. Og flash-avspilling i full skjerm skal visst være GPU-aksellerert, men det er det DEFINITIVT ikke til meg, til tross for proprietære drivere. I tillegg er lyden i SMplayer, av ukjent grunn, merkelig til den grad at jeg bruker Totem, som i er OK, men SMplayer virker bedre. Og det å ha flere desktops er et av de beste konseptene siden gulrotkake.

Har hørt på noe ny musikk i det siste - spesielt er jeg imponert over Green Days nyeste album. Har riktignok vært fan av dem siden jeg var 6, men etter American Idiot har dette definitivt dabbet av. 21st Century Breakdown er dog et veldig godt album, til tross for at det spiller på den noe overdrevent pretensiøse idéen om en rocke-opera. Gode tekster, variert musikk, definitivt mer eksperimentelt enn de har vært på lenge, og for å bruke et musikkpresseuttrykk: tight. I tillegg har ørene blitt mer enn middels engasjert av Porcupine Tree. Jeg liker ikke prog. Fact of nature. Men Porcupine Tree er bra. Vet ikke hvordan det fungerer, men det gjør det. Fascinerende vokal og tekster rundt noe såpass uventet som moderne, ung, digital-æra apati, blandet med fengende rytmer, godt gitarspill og ingen overdreven instrumentonani. Good good. Og sist men ikke minst: Underoath ga visst ut et album i fjor som jeg ikke fikk med meg. Er foreløpig på første gjennomhøring, men så langt virker ting lovende. Hardt, intenst, dog kan jeg ikke høre all verdens utvikling fra tidligere album. Får se om jeg merker mer etter et par gjennomhøringer til.

Og alle tre er forøvrig tilgjengelige på Spotify. Har du ikke konto der ennå, skaff deg. Google noe sånt som "free spotify invites," så burde du finne noe. Om ikke, så kan jeg helt ærlig si at jeg, med min gratiskonto, vurderer å gå over til å betale de 99.-/mnd det koster. Er ikke mye som mangler for at det er verd det.

Til slutt: en bokanbefaling. Har nettopp lest ferdig Haruki Murakamis The Wind-up Bird Chronicle. En veldig, veldig, veldig god bok. Surrealistisk, tankefull, merkelig, filosofisk, vanskelig, herlig. Utrolig variert, fascinerende, og godt skrevet på alle måter. Har hørt at Murakamis bøker er vanskelige å skaffe, så om noen er interessert er den tilgjengelig til utlån fra meg :) Har nå begynt på Hunter S. Thompsons Fear and Loathing in Las Vegas, som så langt virker svært lik filmen, men fremdeles fascinerende lesning. Gleder meg til å komme lenger i den.

Nyhetsmedienes digitale utfordring

2009-05-12T12:20:00.000-07:00

I det siste har det spesielt i amerikanske medier vært mye snakk om at de klassiske nyhetsmediene - spesielt aviser - ikke lenger er levedyktige, og at ingen så langt har kommet opp med en konkurransedyktig modell når det gjelder å holde den profesjonelle journalistikken gående i den digitale æra.

Problemet er det at når folk har gratis, enkel tilgang til (relativt) godt sammensatte og oppdaterte nyheter helt gratis gjennom nettaviser, så faller (naturlig nok) salget av papiraviser. Man kan si at mediene sliter med det samme som musikkbransjen - de har ikke klart å holde tritt med den digitale utviklingen, og leverer derfor et betalt alternativ som på de fleste måter er dårligere enn det man får gratis.

Hva går pengene til?
Det dette spørsmålet dreier seg om er stort sett hvordan det skal gå med journalistikken som yrke - de må jo ha noe å leve av. Men journalistlønninger er langt fra avisenes største utgift; papiraviser i seg selv må sies å være et problem for de som lager dem. Hvorfor det? Jo, fordi det å trykke papiraviser er en enorm utgift. Utstyret er dyrt, papir er dyrt, vedlikehold er dyrt, og logistikk er dyrt. Reklame betaler for veldig store deler av disse utgiftene - en helsides annonse i VG koster flere hundre tusen kroner - men ikke alt; det er tross alt derfor man betaler for avisen. I tillegg er det tregt, og per i dag ganske anakronistisk. Det er dog fremdeles en del som foretrekker dem, og derfor kan man ikke øyeblikkelig slutte å lage dem.

En ren nettavis vil nok klare å finansiere mye av sin drift ved hjelp av annonser på sidene sine - men sannsynligvis ikke nok til å ha en reflektert, intelligent, oppdatert og utfyllende nyhetsdekning. Samtidig bør det være uaktuelt å dra inn en klassisk internettbetalingsmodell for vanlige nettaviser, da dette vil ta knekken på dem - de vil miste all trafikk fra sosiale medier, og folk vil mislike sterkt det ekstra man må gjøre ved å registrere seg, logge på, osv.

Sosiale medier
I tillegg er det en stadig større "konkurranse" fra de tidligere nevnte sosiale mediene - facebook, tumblr, twitter, blogger o.l. Disse er stort sett alltid de første til å dekke en sak, og som kjent: to timer etterpå er for sent på internett. I tillegg er alle disse mediene gratis, man har mulighet til å være svært selektiv i hva man får med seg, og det er lett å få mer utfyllende informasjon om man skulle ønske det.

Avisenes løsning
Avisenes svar på problemet har så langt vært sjokkerende naivt: de prøver å selge mer. Fremfor å innse det underliggende problemet - at de baserer seg på et døende medium - velger de å endre innholdet, selve grunnlaget for deres virksomhet, og gjøre et desperat forsøk på å selge mer gjennom sjokk- og skandalesaker. De behandler symptomene fremfor å gå etter den underliggende feilen. Dette er ikke bare skadelig for avisene selv, men for journalistikken i sin helhet.

Et skrekkeksempel på hvordan dette (samt andre kommersielle interesser, men det er en annen sak) forvrenger nyhetsbildet ser vi her:

En utfordring
De fleste kommentarer jeg har sett har dreid seg om hvordan dette er et problem for avisene, og hvordan de befinner seg i stadig større finansielle problemer. Det svært få tar opp er hvordan dette er en mulighet for avisene å tjene voldsomt på å finne en løsning som folk virkelig er villige til å betale for.

Enkelte aviser viser ihvertfall en vilje til å prøve. The New York times, som er en av de avisene som sliter mest, har vært mye frempå og jobbet med alternative lesemåter, senest ved at de lanserte en abonnementstjeneste sammen med Amazons nye Kindle DX og et dedikert leserprogram for PC/Mac som skal gi en mer skalerbar og avis-aktig leseopplevelse enn en nettside kan.

Begge disse løsningene er et skritt i riktig retning, men langt fra nok. For å ta dem hver for seg: Kindle er rett og slett alt for dyr. $500 + et abonnement på $10 i måneden. Sorry, men det er svært få som vil betale det, selv om Kindle også har flere bruksområder. I tillegg mangler denne leseren enhver form for integrasjon opp mot sosiale media o.l. Potensialet er der, men minst en produktgenerasjon frem i tid, og prisen må kraftig ned. Leserprogrammet er sånn sett bedre - det er designet for å gi en gjennomført, behagelig og godt organisert leseopplevelse på en hvilken som helst skjerm - og til en overkommelig pris. Men igjen mangler integrasjon og følelsen av å få noe mer enn man får av nettavisen.

Så hva er løsningen?
Jeg vet ikke. Det er det nok heller ingen andre som vet pr. i dag. Men teorier kan man jo ha, og her er mine: nyhetsartikler burde alltid være gratis tilgjengelig, og enhver avis som krever registrering og betaling kommer til å miste all sin trafikk. Men utvidede funksjoner - twitterfeeds i artiklene, bedre bilder, mulighet til å kommentere, direkte tipslinjer til journalistene - det kan man godt ta betalt for, og jeg tror en del vil være villige til å betale for det. Da gjerne gjennom et eget program, om det skulle være ønskelig - nettlesere er i dag nesten for universelt brukt, og man kan tjene mye på dedikert programvare.

I tillegg må man gjøre seg tilgjengelig - folk i dag er stadig mer mobile, og etter hvert som smarttelefoner tar en stadig større andel av mobilmarkedet er det et enormt grunnlag for nyvinninger her. Her møter man utfordringer som små skjermer og relativt trege tilkoblinger - noe som gjør tradisjonelle internettsider vanskelige å bruke (dog er dette noe som stadig blir bedre) - og her har man nok en gang et vindu for egen programvare. Det viktige er at den er godt laget, og tilgjengelig for alle. Ikke bare de som har iPhone, eller en S60-telefon, eller Android. Plattformfrihet er essensielt.

Og hvis ikke ...?
Om ikke avisene møter denne utfordringen offensivt har vi alle et alvorlig problem. Vi er alle vant til å leve i et samfunn hvor vi blir servert informasjon, og til tross for at media blir stadig mer skandalefokusert har man en tradisjon for gravende journalistikk, og journalister avdekker til stadighet saker som forandrer dagsorden for både politikken og hvordan vi lever livene våre. Dette er en plass sosiale medier, til tross for alle sine fordeler, aldri vil kunne ta over. Og dersom dette skulle forsvinne, dersom den profesjonelle journalistikken skulle gå inn i en enda kraftigere nedgangstid enn den er i nå, så er det en alvorlig trussel for demokratiet.

Folk flest er ofte skremmende lette å fenge, men det å ha et rikt utvalg av tilgjengelig informasjon gjør at man på sett og vis holdes i sjakk - man får et noe balansert blikk på verden. Dersom de kritiske, gravende journalistene forsvinner er faren der for at hele vårt samfunn kollapser. Dette høres veldig dommedagsprofetisk ut, og jeg mener ikke at dette er noe som kan skje over natten, men det er en reell fare. Et godt eksempel på hva som kan skje er filmen V for Vendetta. Og uansett hvor mange oppegående, frittenkende og kritiske bloggere og twitrere det er der ute, så vil de ha utrolig mye mindre å snakke om dersom journalistene ikke får det frem først. Og vanlige, uengasjerte, lettlurte mennesker er alltid i flertall.

Les mer:

Linkdump uke 19

2009-05-11T20:04:00.000-07:00

Denne er noe forsinket, dog håper jeg det er en tradisjon jeg klarer å holde meg til.

Vi starter på en lystig tone med det som må være den mest fantastisk oppmuntrende nettsida noen sinne.
Jeg kan ikke å spille gitar, men jeg har jaggu lyst til å lage meg en sånn.
Jøss. Humor og kreativitet kan gjøre selv kjemi interessant.
Creepy? Helt klart. Viktig? Jepp. Utrolig godt gjennomtenkt og utført. Oh yes. Australsk kampanje mot barnemishandling.
Er ganske uenig i mye av det TPB-gutta står for, men de er så smarte og morsomme at de bare må elskes: Pirate Bay Founder Devises DDo$ Attack
Facebook bæsjer seg på leggen - og det er jo ikke første gang ...
Nettet viser at det stadig kan sjokkere meg. Det er dessverre det eneste positive i dette tilfellet.
Yooouuutuuube.com - Gjør enhver youtubevideo særdeles trippy. Sånn som denne.
Jeg tester Windows 7 Release Candidate (fullversjon lanseres før jul). Beste overraskelse: totalt føkkings trippy bakgrunner. Herlig.
Den godeste Vincent har skrevet en ypperlig oppsummering av hvorfor #krevsvar-saken er viktig.
Og jeg vet dette konseptet er way beyond oppbrukt, men herregud hvor dumme enkelte amerikanere er.

Gris og ulv

2009-05-09T06:34:00.000-07:00

Kom over denne hos den herlige Ada. Definitivt nok til å løfte humøret mitt noen hakk.

Passive politikere mot personvern

2009-05-06T05:37:00.000-07:00

Alliterasjon til side, dette er en farlig sak.

For de av dere som ikke vet hva det dreier seg om: den såkalte Max Manus-saken. Advokatfirmaet Simonsen, som representant for norsk filmbransje, har først gjennom Post- og Teletilsynet, deretter gjennom Stavanger Tingrett ført en kamp mot nettleverandøren Lyse for å få utlevert navnet bak en IP-adresse som de mener er opprinnelsen til piratkopiene av filmen Max Manus. I går falt dommen. Men den blir hemmeligholdt, etter ønske fra advokatfirmaet Simonsen.

Og hva så? tenker du kanskje. Problemet er dette: i Norge, i likhet med mange andre demokratier, har vi en tredeling av makt, hvor lovgivende, utøvende og dømmende makt er offentlig, men separat. Den utøvende makt, de som opprettholder lovene, er forbeholdt politiet. Om Simonsen vant frem i denne saken åpner det for en privatisering av den utøvende makt - selvtekt, som det kalles.

La meg gi et eksempel: det er sol og fint vær, og du bestemmer deg for å ta en pils i nærmeste park. Noen finner dette forkastelig, og krever utlevert bilder fra overvåkningskameraer i området. De får disse, og kan gjennom dette stevne deg for retten for drikking på offentlig sted. Vil vi tillate slikt?

Angående Post- og Teletilsynets rolle i saken vil jeg sitere Vincent Hasselgård, som skrev et godt blogginnlegg om saken:

"Nå har imidlertid Willy Jensen (også kjent som Willy “John Wayne” Jensen) i Post og Teletilsynet uttalt at han synes det er helt ok at private aktører får drive med lynsjing i god gammel western-stil så lenge det er i “de godes tjeneste”. Dette er i seg selv helt fantastisk forferdelig og Willy Jensen burde få en fallskjerm og ha-det-bra-klem med en eneste gang. Greit nok at Willy Jensen har fått en overdose av Once upon a time in the West og oppfordrer til å samle sammen mobben, men at Stavanger Tingrett så gir advokatfirmaet Simonsen medhold i å holde en slik dom hemmelig er mildt sagt vanvittig."

Denne saken har betydning langt utenfor seg selv, da den setter presedent for utlevering av bevis til private aktører. Om advokatfirmaet Simonsen fikk medhold her vil det i teorien bety at hvem som helst kan kreve taushetsbelagt informasjon utlevert.

Dette ville ødelegge personvernet, en av de mest grunnleggende rettigheter vi har. Alle med penger nok til å hyre inn gode advokater ville kunne få utlevert informasjon om privatpersoner, og fremfor at politiet etterforsker kriminalsaker ville det åpne for at private tar over. Rettssystemet vårt ville for alle praktiske formål bli styrt av lommeboka, ikke loven.

Og hvor er politikerne? I det dette skrives har ett parti, og en politiker som representant for et parti uttalt seg om saken. Venstre twitrer "Tvilsomt prosjekt. Vanskelig å forsvare hemmelighold i slik sak. Bør offentliggjøres asap." SVs Bård Vegard Solhjell sier i nettmøte "- Skal nettet forbli opent og nøytral? SV sitt svar er ja. - Er det aktuelt å politisk tillate at private aktørarar kan overta oppgåver som normalt politi og påtalemyndigheit har i jakt på fildelarar? SV sitt svar er nei. - Kan vi gå rundt personvernomsyn for å slå ned på fildeling? SV sitt svar er nei. Dette må det bli ein politisk debatt før valet, veljarane må vite kor partia står." Men ingen andre har uttalt seg. Politikerne lar en sak som dette gå dem hus forbi. Media skal også nevnes her, da eneste riksdekkende avis som hadde nevnt dette i går var Dagbladet.

Er det ikke nettopp politikernes jobb å ta denne slags avgjørelser? Og er det ikke også politikernes jobb å beskytte innbyggerne i landet de styrer? At hemmelighold av denne dommen tillates tyder på at våre grunnleggende rettigheter står i skremmende lav kurs hos både politikere og media.

Vil du leve i en stat som dette? Det vil ikke jeg. Jeg nekter å leve i et overvåkningssamfunn. Jeg krever at resultatet av denne rettssaken blir offentlig kjent - ikke nok med det, men jeg krever at denne saken tas opp til behandling av stortinget.

Dette er ikke et forsvar av piratkopiering, på samme måte som tidligere forsvar av personvernet ikke er forsvar av terrorister eller kriminelle. Hele poenget er at folks privatliv er privat. Politiet, og kun politiet, skal ha rett til å bryte inn i dette. Man har rett til å leve livet sitt uten frykt for represalier fra gud og hvermann. Det er hele tanken bak et moderne rettssytem.

Følg aksjonen #krevsvar på twitter for oppdateringer i saken.

Mer om saken:

Dagbladet -«Max Manus»-kjennelsen blir holdt hemmelig
Vincent Hasselgård - Tankepolitiet Neste
Martin Bekkelund - Personvernet står for fall
Teknisk Ukeblad - Hvor er politikerne?

Skisser!

2009-05-04T17:51:00.000-07:00

Tenkte jeg skulle legge ut noen skisser og småtterier fra ca. det siste året.

Legger like godt ut et slideshow fra picasa, så får dere klikke litt videre om dere har lyst til å se større.

Albumet inneholder litt av hvert; WIP ID til deviantArt, et par skisser fra mine fascinasjoner med både pin-ups (innen slikt: Bawidamann) og koi til en omtrentlig kronologisk samling av tatoveringsskissene jeg jobber med (til meg selv). Pluss masse ymse slengt inn i mellom selvsagt. Enjoy!

May the Fourth be with you!

2009-05-04T15:07:00.000-07:00

Dette er litt backdated, da jeg egentlig skriver det natt til 5. mai. Uansett:

May the Fourth be with you.

Om dere ikke tar den, så kan jeg gi to hint:

Ooog hint nummer to.

Have fun, og feir med/uten måte, alt etter hva du selv foretrekker.

En hyllest til frokosten

2009-04-28T13:36:00.000-07:00

Etter inspirasjon fra @Rangor: en liten hyllest til vår alles kjære venn, frokosten. Som helst nytes etter klokka 12.

Jeg er en stooooor frokostnyter, og lever i den tro at dagen skjeldent er noe særlig uten en skikkelig frokost. Her er min guide til den ultimate frokost.

Dens bestanddeler:

Kaffe - kanskje morgenens viktigste ting. Til de av dere som sverger til pulverkaffe: stakkars dere. Drakk det lenge selv, men så kjøpte jeg meg en slik en som dere ser til høyre her. Takket være denne og en latterlig billig presskanne fra Ikea har jeg alltid tilgang til nyyydelig mørkebrunt tryllebrygg.

Brød - grunnlaget for enhver frokost (om man ikke foretrekker müsli da). Hva og hvordan spiller i grunn ikke så stor rolle for meg, bare det ikke er kneipp eller kjip, grå norsk loff. Ferskt brød, ristet, toastet i jern, stekt i stekepanne, eller ferske rundstykker fra ovnen... Jommeh.

Egg - jeg har alltid sverget til bløtkokte egg, men takket være en viss Gordon Ramsay (og det faktum at jeg ennå ikke har et eggeglass i leiligheten) er jeg herved omvendt.

For de av dere som fremdeles sverger til kokt egg, så har UiO laget noe av det fiffigste jeg noen gang har sett med dette flash-programmet.

Frokostblandinger - ur-amerikansk, men ikke dumt om man har det travelt. Mye godt (og ikke fullt så godt) å få kjøpt i butikkene, men det absolutt beste jeg noen gang har smakt ble laget etter denne oppskriften. Kokosen kan dog hoppes over. Ikke akkurat helsekost, men her er det tross alt en god start på dagen som teller mest.

Melk - ikke helt min greie (funker dårlig med laktoseintoleranse), men jeg må innrømme at det er sabla godt. Kjøl godt, hell i et stort glass, nyt.

Appelsinjuice - nok en frokostklassiker, og med god grunn. Friskt, godt, og til og med sunt. Selv holder jeg meg til Sunniva Premium (den hvite med fruktkjøtt) eller Cevita-juicen de selger på Bunnpris. Egentlig alt, bare det ikke er fra konsentrat.

Bacon - dette har jeg egentlig aldri lært meg å lage, men jeez det er godt. Og et selvsagt tilbehør til egg. Beste løsning jeg har funnet er å kjøpe en stor klump med bacon med svor, og skjære så tynne skiver av det som man får til. Ikke like tynt som det ferdigoppskjærte, men saftigere, og billigere. Hjelper på et studentbudsjett...

Sitt ned, spis sakte, les gjerne en avis eller surr rundt på nettet, og nyt. Det er det viktigste.

2009-04-26T19:04:00.001-07:00

Jeez, produktiv i kveld. For ikke å si urban, trendy og connected. Har laget meg twitter også, for de som har det: http://twitter.com/kraaketaer

Nå sitter jeg og tegner og burde helt sikkert legge meg, men jeg har fått dilla på pin-ups, noe jeg aldri har prøvd meg på å tegne... får se hva jeg ender opp med.

Ready, set ... bleh

2009-04-26T13:48:00.000-07:00

La meg først som sist sette tonen for denne bloggen:

Ja, da vil jeg herved ønske velkommen til denne, nye, blankpolerte blogg. Her blir det ingen touchy-feely utpøsninger av personlig liv eller den slags tull, men tvert imot fun fun fun! Det blir i hvert fall videoer, gøye ting, skumle ting, linkdumps og sikkert ett og annet kreativt utbrudd. Hvem vet?